miljøbilde sjømatNorge

Sjømatnæringen når drømmegrensen

Foto: Ingum Mæhlum/Sjømat Norge

Kronikk, Finn-Arne Egeness, bransjeanalytiker sjømat, Nordea

Målt i eksportverdi fortsetter veksten for norsk sjømat. En svak norsk krone, økt produksjon av atlantisk oppdrettslaks og økte priser på flere ville arter forklarer hvorfor næringen passerer drømmegrensen på 100 milliarder norske kroner i eksportverdi allerede i begynnelsen av desember.

Norsk fiskeri- og havbruksnæring eksporterte sjømat for 10,5 milliarder norske kroner i november, det var en økning på 6 prosent eller 619 millioner kroner sammenlignet med samme måned i fjor. For å sette tallet i perspektiv tilsvarer det en eksportverdi på 243 000 kroner i minuttet eller over 4 000 kroner i sekundet i hele november. Med en økning i eksportverdien på nesten 7 milliarder hittil i år, mangler det kun 2,4 milliarder kroner før drømmegrensen på 100 milliarder passeres. Med en daglig eksport på nærmere 300 millioner kroner er det grunn til å tro at den magiske grensen passeres i løpet av førstkommende helg eller allerede fredag (6.12) denne uken, dersom uværet i nord ikke forsinker vogntogene med fersk laks.

Makro

Makroøkonomiske er det igjen en svak krone som er mest relevante for en eksportrelatert næring som sjømat. Eksportverdien blir stimulert av den svake kronen fordi forbruker skjermes for (deler av) prisveksten i lokal valuta. Det profiterer særlig fiskeflåten og oppdretterne på, mens foredlingsindustriens lønnskostnader relativt til utenlandske konkurrenter faller, slik at deres konkurranseevne øker.

I Storbritannia har Boris Johnson lyktes med å samle nok støtte i Underhuset til nyvalg 12. desember. Flere medier spekulerer i at Johnson ønsker nyvalg fordi han lettere kan få igjennom skilsmisseavtalen med EU, som har akseptert å utsette Brexit til 31.1 2020. For norsk sjømatnæring er det positivt at sannsynligheten for en «hard» Brexit er redusert

Wall Street har den siste tiden klatret opp til rekordnivåer, drevet av Federal Reserves rentekutt og flere kvartalsrapporter som har slått markedets forventninger. Lavere renter øker nåverdien av framtidige kontantstrømmer og dermed aksjekursen. Skattelettelser og færre miljøkrav fra president Trump enn forgjengeren Obama har også hatt en positiv effekt på den amerikanske økonomien.

Handelskrigen mellom USA og Kina har fått stor oppmerksomhet, men med unntak av bilindustrien er mange av makrotallene gode, også i USA, hvor arbeidsledighetsraten er på rekordlave nivåer og lønnsutviklingen positiv. Det 59. presidentvalget i USA i november neste år vil trolig medføre at presidenten ikke ønsker konflikter med Kina som skader amerikansk økonomi. I Kina fortsetter den positive økonomiske utvikling, men veksten svekkes i takt med redusert gjeldsvekst.

Laks

I den første uken i november var snittprisen på fersk laks i spotmarkedet 49,8 norske kroner og en euro kostet 10,12 norske kroner. Hvis vi tar valutakrysset fra januar 2013 på 7,4 tilsvarer det en eksportpris på 36,3 kroner per kilo. Nofima og Kontali har i rapporten «Konkurranseevne for norsk oppdrettslaks: Kostnader og kostnadsdrivere i konkurrentland» estimert produksjonskostnadene i 2018 i Norge til 37,85 kroner per kilo. Et slikt tenkt eksempel illustrerer hvor viktig den svake kronen er for lønnsomheten i sjømatnæringen.

Kombinasjonen av gode priser i kontraktmarkedet og stigende priser i spotmarkedet forrige måned, bidro til at snittprisen på fersk laks i november var 59,06 kroner per kilo, mot 59,29 kroner hittil i år. Det var en økning på 5 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, til tross for at eksportvolumet økte med 5 prosent. Totalt ble det eksportert laks for 6,82 milliarder kroner i november, tilsvarende 65 prosent av eksportverdien av all norsk sjømat.

Villfanget fisk

Tall fra salgslagene viser at det prismessig har vært et svært godt år for den norske fiskeflåten. Statistikk fra Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag forteller at 12 av 19 arter har hatt en positiv prisutvikling i år. Ser vi på artene med over 1 000 tonn i omsetning er det kun blåkveite, lange og snabeluer som har en negativ utvikling. Med unntak av norsk vårgytende sild og hestemakrell har det vært en prisoppgang på alle pelagiske arter i Norges Sildesalgslag.

I høst har det vært rekordhøye markellepriser i norske kroner, stimulert av en svak krone mot «safe heaven-valutaer» som japanske yen og amerikanske dollar. Eksportprisene på fryst makrell øker med 14 prosent, men eksportvolumet faller med hele 40 prosent sammenlignet med november i fjor. De høye prisene forklarer hvorfor asiatiske markeder som Japan, Kina, Sør-Korea og Vietnam var de viktigste eksportmarkedene i november. Med en kraftig kvoteøkning på atlantisk makrell neste år er det grunn til å tro at prisene faller etter jul. Et prisfall er uheldig for produsentene med fisk på lager.

Hvis vi ser på silda er det filetprodusentene som er «vinnerne» fordi inntektene fra salg av avskjære til fiskemel og fiskeoljeindustrien dekker en stadig større andel av råstoffkostnadene. De viktigste eksportmarkedene for fryst sildefilet er Polen, Litauen og Tyskland, mens Egypt, Nigeria og Litauen er de største markedene for fryst rund sild. Bortfallet av det russiske markedet på grunn av importforbudet på vestlige matvarer har hatt en negativ effekt på prisutviklingen på sild til fisker. En utfordring for konsumindustrien som ikke har anlegg for filetering er at betalingsviljen i filetmarkedene er høyere enn betalingsviljen i rundsildmarkedene.

Havfiskeflåten

Tall fra Fiskeridirektoratet viser at havfiskeflåten har fisket opp både sei- og hysekvoten og kun har litt torsk igjen før de kan ta juleferie. Eksportprisen på fryst torsk økte med 9 prosent til 39,86 kroner per kilo. Snittprisen på den fryste torsken til EU var 41,39 kroner per kilo i november. Til tross for at hysekvoten øker med 25 prosent neste år, fortsetter den positive prisutviklingen og eksportprisen på fryst hyse i november var betydelig høyere enn snittet hittil i år. Fra bunnivået i 2018 fortsetter også den positive prisutviklingen på sei. Eksportprisen på fryst sei er 16 prosent høyere hittil i år enn i fjor, samtidig som prisene i november var 20 prosent høyere enn snittet i år. Prisen i november må imidlertid sees i sammenheng med liten eksport av småsei til Kina.

Verdensøkonomien går godt drevet av lave renter og vekst i tjenesteytende næringer. Kombinert med en svakere norsk krone og økte laksevolum er det avgjørende for å forklare veksten i eksportverdien. Lederne i sjømatnæringen får bruke julen til å tenke på hva som skal være neste milepæl man skal strekke seg etter, når eksportverdien snart passerer 100 milliarder norske kroner.