miljobilde.vannkraft

Kystskatt og kraftskatt skaper strid

 

Foto: Statkraft

Leiv Nordstrand

Fiskeridirektoratet betalte i fjor ut 2,7 mrd. kr og i høst nesten en halv milliard av Havbruksfondet til kommunesektoren. Men staten både gir og tar. For omtrent samtidig i høst har Finansdepartementet fått seg overlevert innstillinger fra et havbruks- og et kraftskatteutvalg. De er nå ute på høring.

Havbruksinnstillingen berører mange kystkommuner, den om skatt og avgift på vannkraftverk mest kraftkommuner og kraftfylker som Nordland. Men flere kyst- og fjordkommuner, som Meløy, blir berørt av begge. For laksenæringen vil det bety mer skatt på selskapene, der noe vil gå til vertskommunene, men mest til staten – kanskje 7 mrd. kr. For kraftselskapene betyr det skattelette. Men staten vil øke sine inntekter noe ved at ”småkraft” ilegges grunnrenteskatt, mens kommunesektoren berøves 3-4 mrd. Vindkraft, som nå er en landbasert kystnæring, bør også vurderes for mulig grunnrenteskatt, mener utvalget.

Bak ligger tanker om at havbruksnæringen har sluppet for billig, mens inntekter fra kraftnæringen bør omfordeles. Felles er at begge forslagene får konsekvenser for fordelingen på kommune, fylke og staten, og mest til fordel for staten. Alt dette har vakt debatt og strid og hvem som skal høste på hav og land – selskapene, det offentlige, og hvem i offentlig sektor.

Delt om havbruk

Havbruksutvalget er imidlertid delt i sine anbefalinger. Flertallet vil innføre en ny, såkalt grunnrenteskatt på selskapenes overskudd til staten, men også en viss produksjonsavgift til kommunesektoren. Grunnrenteskatten ventes å innbringe ca. 7 mrd. kr, mens utvalget ikke tar stilling til nivået på en produksjonsavgift, bare at den bør baseres på slaktevekt. Tenker vi oss 1 kr/kg, vil den målt mot eksporten på ca. 1,3 mill. tonn innbringe 1,3 mrd.

Flertallet vil dessuten la det som flyter inn i Havbruksfondet, via auksjon av nye konsesjoner og betaling for økt kapasitet, delvis omfordeles via statens inntektssystem for kommunesektoren. Egentlig vil det visst helst avvikle fondet, at midlene kan gå inn i ”oljefondet” (SPU) og styrke velferdsstaten eller forvaltes på lignende vis ved at bare avkastningen deles ut. Nå går 70-10-20 % til henholdsvis vertskommune, fylke og stat.

Det er åpenbart at utvalget er redd for at enkelte oppdrettskommuner skal bli lik de beste kraftkommunene og skjeler til naturressursskatten på vannkraft til kommune og fylke, som delvis omfordeles via inntektssystemet. Av utbetalingen fra fondet i 2018 gikk 103 mill. kr til Frøya. Utvalget vil dessuten avvikle eksportavgiften til FHF for forskning og markedsføring av sjømat på 0,3 %, nå ca. 300 mill. kr, men både på fiskeri og havbruk.

Mindretallet av representanter for organisasjonene og kommunene nøyer seg med å ville beholde Havbruksfondet, men kan være med på en moderat produksjonsavgift og la den gå inn i fondet – hvis de andre inntektene til dette faller. Tildeling av konsesjoner skjer for tiden i form av utviklingstillatelser, som er fritatt for betaling. Selskapene kan også kjøpe seg ny kapasitet i tonn biomasse, men bare der hvor det er grønt lys i ”trafikklyssystemet” på kysten, langs det som før ble kalt ”riksvei nr 1”.

Likt for ferskvann og sjøvann

Kraftskatteutvalget er et rent ekspertutvalg og er enig om å redusere selskapenes overføringer til kraftkommuner og kraftfylker. Men det vil beholde statens inntekter fra kraftselskapene - den ordinære selskapsskatten på 22 % og grunnrenteskatten på 37 %, altså 59 % til sammen. Laksenæringen med flertallets foreslåtte 22 + 40 % vurderes altså nå omtrent som like lønnsom som de for lengst nedbetalte store vannkraftverkene. Grunnrenten fra vannkraft begynte i 1997 med 27 %. Høyere prosent skyldes delvis at den vanlige selskapsskatten er satt ned. Oljeselskapene betaler nå 22+56, altså 78 %, av sitt overskudd til staten.

Fra før har vertskommunene anledning til å skattlegge både havbruk og kraftanlegg gjennom en egen eiendomsskatt. Denne vil flertallet avvikle for sjøanlegg hvis grunnrenteskatt kommer. Men eiendomskatt på sjøanlegg kan ikke måle seg med kapitalen nedlagt i de store kraftverkene, hvor skattetaksten nå er basert på kraftverkenes antatte markeds/salgsverdi ut fra kraftprisen. Dette hindrer oppgradering og utvidelse av kraftverkene, hevdes det.

Denne eiendomsskatten vil kraftskatteutvalget redusere, pluss avvikle konsesjonsavgift og konsesjonskraft til kommunesektoren. Inkludert utbytte fra de kraftselskapene som kommuner og fylker eier eller deltar i, utgjør nåværende kraftinntekt for kommunesektoren opp mot sju milliarder. Derimot vil det beholde naturressursskatten fra 1997.

Havbruksnæringen er en privat eksportnæring og har tjent på svak kronekurs, mens kraftnæringen i hovedsak er offentlig eid og omsetter mest innenlands. Det advares om at den foreslåtte lakseskatten vil føre til utflagging, at vi eksporterer våre fordeler. Selskapene kan investere i andre land eller flytte selv og skatte andre steder. Sjømateksporten ligger på rundt 100 mrd. kr, hvorav ca. 2/3 fra laks og ørret. Kraftselskapene omsatte for ca. 150 mrd. kr i fjor. Felles for alle disse tre ressursbaserte grunnrentenæringene er at de er offentlig regulerte gjennom konsesjonsordninger, og det spørs om ikke den nåværende gode lønnsomheten også skyldes disse og ikke bare gode priser.

Hvis en produksjonsavgift på laks og ørret skal inngå i statens inntektssystem for kommunesektoren, vil mye spres videre til næringssvake kommuner, dvs. andre distriktskommuner. Dette kommer samtidig som landet er inne i en stor kommune- og regionreform som uansett vil spre inntektene på laks og kraft til kommunesektoren på flere innbyggere i de sammenslåtte enhetene.

 

Magasinet

Annonsering

For mer informasjon
og annonsering kontakt

 
john are 
 
John Are Schei
markedskonsulent,
Mob: 415 22 635
 
 
Per-Arne Rødli Rønning
markedssjef,
Mob: 977 51 390
 

Andre nyheter